Filmklubbforbundet jobber blant annet med å skaffe flere filmer til visning i filmklubbene. Nå er forbundets filmtilbud større enn noen gang. Bare siden første november har klubbene fått over 40 nye titler å velge mellom når de skal sette opp sine programmer for vårsesongen.
Kilde: Norsk Filmklubbforbund
Endless Poetry (2016, Alejandro Jodorowsky) er en av 40 nye titler fra forbundet.
Vårens klassikersatsing fra filmklubbforbundet er mesterregissøren Akira Kurosawas Rashomon (1950). Filmen ble døråpner for japansk film i vesten. Mens japansk film tidligere oftest søkte sine forbilder i vestlig film, var det plutselig omvendt. Både amerikanske og franske filmskapere så til Kurosawa og hans filmer som forbilder for sine egne. Rashomon får sin offisielle ny-premiere under filmfestivalen i Tromsø i januar og skal vises både i filmklubber og cinematek. Samtidig presenterer forbundet boka «Rashomon og den japanske filmens historie» ført i pennen av filmprofessor Gunnar Iversen.
Tarkovskij-klassikeren Stalker (1979) tilbys også for første gang på DCP til filmklubbene gjennom et samarbeid med landets cinemateker. Filmklubbforbundet er stolt av å kunne presentere to titler som vi antar vil stå igjen som moderne klassikere, og forøvrig vist på årets Film fra Sør festival i Oslo: «psykomagikeren» Alejandro Jodorowskys Endless Poetry (2016) og den visuelt slående kinesiske dokumentaren Behemoth (2015), av Zhao Liang.
I år har også Filmklubbforbundet innledet et samarbeid med filmfestivalen Oslo/Fusion, som har kuratert en pakke med tre av årets høydepunkter: hovedpris vinneren Women who kill (2016), dokumentarprisvinneren Det han gjorde (2015), og Nånting måste gå sønder (2013), som allerede er i ferd med å etablere seg som en klassiker.
Filmklubbforbundets høstslepp bød også på norske kortfilmer. I september kom en DCP med årets kortfilmer fra festivalen i Grimstad, og nå følges dette opp med en samling kortfilmer av filmkunstneren Ellen Lande i DCP format og en samling animasjonsfilm i samme format fra selskapet Mikrofilm, som feiret sitt 20-årsjubileum nå i høst. Mikrofilms beste filmer er også samlet i en egen utgivelse.
I tråd med målsettingen om å skaffe mer barnefilm til filmklubbvisning finner vi også en rekke nye filmer for barn og unge i høstsleppet fra filmklubbforbundet, både kortfilm og nyere klassikere som Harry Potter filmer eller den japanske animasjonsfilmen Min nabo Totoro (1988) fra Miyazaki studioet. Vi anbefaler også Filmklubbforbundets egen import Blanka, om et vennskap mellom en filippinsk jente og en gatemusikant.
35mm film, film på det nå museale analoge filmformatet, lever ennå sitt liv i filmklubbene. Filmklubbforbundet har antagelig landets største private samling av film på dette formatet og tilbyr disse til visning i filmklubber og cinematek. Filmstiftelsen Arthaus fyller tjuefem år i 2017 og filmklubber med visningsmuligheter for 35mm kan feire dette til våren med et utvalg film fra filmklubbforbundets arkiv. Her er det mange godbiter å hente. De som kun kan vise film fra DVD/Bluray har også mange muligheter til å trekke fram godbiter fra arthaus-arkivet.
Selv om folks tilgang til film teoretisk sett er større enn noen gang blir tilbudet av kinofilm stadig smalere. Mens kinofilmimportørene tidligere kunne kjøpe inn film for fem år eller mer, er det såkalte «kinovinduet» nå trangere enn noensinne. Etter noen måneder på kino er filmene ikke lenger tilgjengelig på det store lerret, og mens de mest populære fortsetter sitt liv på andre plattformer, forsvinner mange verdifulle filmer ut av oppmerksomhetssonen og blir aldri sett igjen.
Forbundet har avtaler med flere selskaper som tilbyr lisens for visning av film fra DVD og Bluray som vanligvis kun tillates vist i privat sammenheng. Særlig Bluray formatet, som gir tilnærmet kinokvalitet i en ikke altfor stor kino, brukes nå mye i filmklubber. De filmklubbene som viser film i en vanlig kinosal eller selv har profesjonelt visningsutstyr, viser imidlertid film fra DCP-filer som nå er standard digitalformat for kinoene. Filmklubbforbundet prøver derfor å skaffe mest mulig film på dette formatet. Da må man som regel gå til rettighetshavere i utlandet, noe som ofte betyr langvarige forhandlinger og stive priser. Et samarbeid med cinematekene gir stordriftsfordeler og mange av filmene i cinematekenes program er også tilgjengelig for filmklubber.
Filmklubber og cinematek er de eneste som på ny kan trekke oppmerksomhet til den store filmarven som ikke uten videre når fram til folk via andre kanaler og samtidig tilby den kinoatmosfæren som de fleste av disse filmene ble laget for. De er veivisere i filmens verden og døråpnere for filmkunst som ikke uten videre passer inn i et markedsstyrt kinosystem.
Kilde: Norsk Filmklubbforbund